Sårbart med bare én helikoptertype i norsk offshore?

(Foto: Magnus Ystad)

Helt siden Turøy ulykken 29.april 2016 har offshore næringen kun hatt en helikoptertype for å frakte nordsjøarbeiderne til og fra jobb, nemlig Sikorsky S92.

S92 er en utprøvd og pålitelig maskin, som har vært i drift i norsk offshore næring siden 2005.

Det er sårbart å kun ha én helikoptertype i norsk offshore

Hvis det skulle skje en ulykke eller hendelse med en S92, så kan det i værste fall føre til at maskinen blir satt på bakken inntil etterforskning/utbedring er foretatt. Det vil være en katastrofe for norsk offshore virksomhet.

Etter at det ble klart at Super Pumaen (EC225LP) ikke ville bli brukt lenger i norsk olje og gass, så ble det satt i gang prosesser for å få en ny type inn på markedet som et alternativ til S92. Både Agusta Westland sin AW189 og Airbus sin H175 ble vurdert men ikke funnet som fullgode alternativer. Grunnen til det var blant annet plassen til antall passasjerer/nyttelast og rekkevidde. Bell sin fremtidige 525 har også blitt diskutert. Den skulle vært på markedet noen år nå, men er fortsatt ikke ferdig sertifisert i USA. Man må også forvente at det vil ta enda lenger tid før den er sertifisert og tilgjengelig i Europa. Wintershall Dea har signert en intensjonsavtale med Bell for å undersøke muligheten for å introdusere 525 i Nordsjøen.

(Foto: Charlie Sun)

Det er selvfølgelig ikke bare ulemper med å ha bare én helikoptertype. Både for operatørene og oljeselskapene så vil det kunne være enklere å bare ha én type og forholde seg til. Operasjonen blir mere strømlinjeformet og er selvfølgelig også mere kostnadseffektiv. Med en ny helikoptertype så vil det også være en innfasings periode, hvor man kan forvente at det dukker opp noen mindre problemer.

Tiden flyr, nå har det gått over 5 år siden super pumaen ble faset ut. Kanskje er det på tide at oljeselskapene begynner å ta grep?

(Foto: Magnus Ystad)